17. mai!!

Bildet er fra i fjor.

17. mai er en dag jeg alltid ser frem til! Det er den dagen i året hvor det å bli vekket av korpsmusikk kl 07:00, bli tråkket på tærne og bli sprutet ned av russen bare er sjarmerende... Men, i år må jeg si at 17. mai skuffet noe veldig. Vi våknet til snø-vær, 1+ grad og ikke noe liv i gatene, og i tillegg er minstemor blitt syk, så ingenting ble som forventet.

Vi stresset av gårde for å rekke og se toget, og heldigvis var vi ikke tidlig ute, for dagen i dag var kaldere enn vi hadde regnet med. Det blåste og var kaldt, i tillegg snødde/sluddet det hele tiden.

Men, da toget kom, ble jeg enda mer skuffet... Det var INGEN som sang i toget (bare en gjeng gutter som gikk og sa "Oh, ah vi er 7A"), få som hadde pyntet seg, få som stod langs veien å så på og mange som subbet flagget i bakken. Da jeg gikk på skolen måtte vi gå pent på rekke, vi pugget sanger flere uker i forveien og flagget skulle holdes opp hele tiden. Vi klagde og søt over at frøken var så streng, men når jeg ser blider fra barnetogene jeg gikk i, så ser jeg en gjeng med smilende barn som går pent på rekke og synger. Det er litt trist at mye av dette er borte, og at frivillige foreldre er de som må holde orden i toget. De kjenner hverken barna de skal holde styr på og de har heller ikke samme mulighet til å pugge sanger og motivere barna til å gå i tog, men det er godt at de stiller opp! Jeg skjønner også lærerene som kanskje har barn/familie ved andre skoler som de heller vil være med, men det blir litt trist når toget ser ut som en kø som bare trasker i vei. Heldigvis holdt korpset det gående, og gjorde toget til noe som kunne minne om 17. mai! Knerten ble like skuffet i år som i fjor fordi det ikke kom noe "årntli" tog :)

Siden snuppa ble syk så hadde vi ikke lyst til å drasse henne med noe sted, hun har feber og vondt i kroppen, så det ble ikke noe tur til mamma.

Et koselig vennepar av oss overhørte at vi skulle bestille oss mat, og bad oss på koldtbord og kaker. Og mens vi var der, så tittet sola frem, vi hadde potetløp, vi ble servert god mat og fantastiske kaker, så alt i alt ble denne dagen veldig fin allikevel!

Og det viktigste av alt, da knerten la seg i sted, så smilte han og var veldig fornøyd; han hadde hatt en fin dag!